Hva en hijab består av

Av olefoss

11.09.11

Kategori:Uncategorized

1 Kommentar »

Mange undrer seg så mye på hva mystikken og “greia” er med en hijab. Ingen grunn til å uroe seg, for bestanddelene er høyst menneskelige og i seg sjøl vanlige.

En hijab består selvsagt ikke av tekstil eller fibre av ull, bomull eller liknende, men av 13% frykt, 28% underkastelse, 25% gudetro (og det må være Allah-stoff), 7% sjenanse, 8 % skamfullhet, 4% dyd, 11% tradisjon og 5 % lureri.

Lureriet består jo i at menn tilhørende arabisktenkende kultur ikke tror det er hår der de ikke kan se hår. En aner strutsefaktorer i denne bevissthetsoppfatningen; den som gjør at strutsen gjemmer hodet slik at verden for den oppleves helt mørk og dermed usynlig. Forståelig, men dessverre helt feilaktig.

Tro-biten relaterer seg til at muslimske hijabbærende kvinner betrakter hodeplagget som “billett” til det hinsidige og paradisiske livet etter døden. Uten hijab “no entrance”, med hijab “Pleace have a seat!” Vet ikke hvorfor det går på engelsk oppe ved himmelens port, men det gjør det sikkert… Uansett; Allah ser hva du har på huggu, Aisha!

Tradisjonsprosenten relaterer seg til at det normalt er så steikandes hett i ørkenland, og klokelig nok har både menn og kvinner benyttet hodeplagg som beskyttelse. At utvandrere/innvandrere tar med seg bruk av hodeplagg til nye land og kaldere værforhold er ikke rarere enn å se amerikanerer eller folk som liker å se ut som amerikanere benytter seg av caps med “rett” krumming på solskjermen. Kommer du her med Felleskjøpets gulgrønne med dvask brem, banker vi livsskiten ut av deg! Altså; hijab brukes av gammel vane, men ikke så gammel som folk vil ha det til. Hodeplagg i seg sjøl, javel! men hijab? Tsss… ti-tolv generasjoner…

Dyd-delen er bare 4%, men den er der. “Her er jenta si som ikke tenker stygge tanker! Og i hvert fall ikke på sex!” Mest av alt signalgivende utad, men også en mental protese for sjølgodhet og sjølpålagt avhold fra fikse tanker på ting som kan gjøre bæreren kåt, frekk, kritisk eller bare tankefull rundt “fy-fenomener”.

Skamfullhet går indirekte på tanken om den fryktelige, sjenerende og djevelske hårveksten. At ikke de lokale gudene (det er jo egentlig bare en, i likhet med hos de kristne) har skapt kvinnene hårløse er og var en glipp, men det snakkes ikke – ABSOLUTT IKKE! – om i religiøse kretser. Det er et ikke-tema, slik som mange andre tema. Man snakker fint lite om feil hos ufeilbarlige, må vite.

Men spesielt kvinnehår er helt for jævlig stygt, faktisk grensende til stygg-pent, og det forleder de lett-lurte muslimske menn til å tro at det er vakkert. Tygg på ordet; vakkert! Helvete heller, brødre! Men siden hijab’en dekker håret er det kanhende bare den nærmeste – altså mannen i hennes liv – som vet hvordan håret er. Og det håret er mannens eiendom, slik som alt annet ved kvinnen er, slik som ni av ti guder har sagt. Og da skal fanden meg ingen annen mann få se det håret. Da må de minst drepes.

Sjenansefaktoren er ikke stor, men liten. Akkurat som kvinnen i muslimske kretser og tradisjoner; hun er jo ikke verdt så mye. Og det lille som er kan man forsøksvis skjule. Så slipper både hun selv og omgivelsene vemmes ved den u-blotte tilstedeværelsen. Vi menn kan jo se bort eller ignorere disse vesnene på ulike vis, men det er lett å tenke seg – måtte gud forby !- hvordan de føler det inne i seg, for de er full av seg selv, stakkars! Så det tenker vi ikke på, må vi si. Så slipper de å uroe seg for det også…

Andelen guddommelighet er rimelig stor. Gud er i alt, og særlig i hijab’en. Vi ser det samme hos kjempekristne kvinner i Norge; Gud sitter fast i hårknuten bak i nakken. Enkelte kjempekristne kvinner som har forsøkt å gå ute i venden med flagrende hår har opplevd at Gud bare fyker ut av håret og hele seg for aldri mer å vende tilbake.

De som lagde hijaben med tråder og stoff, brukte gudestoff og gudetråder og det sises at med de rette lysforholdene… det vil si mørkeforhold… kan man se en gudeaura lyse rundt de små muslimske kvinnehodene med hijab. Det er ikke hodene som lyser, men hijab’en. Dette kan som en håplaus avsporing sies å være en fordel i politiuniformdebatten, en hijabkvinne i full utrykning kunne med Allah’s hjelp blinke blått, og ville ikke det inngitt eller utstrålt respekt? Jo.

Underkastelsesbiten er stor, faktisk størst. 28% underkastelse er viktig, for vi alle er små i det store system, og da sier det seg selv at noen må være nesegrus-lavtliggende i hierarkiet. I den muslimske tradisjon, akkurat som i den kristne og nær sagt innen enhver religion, er kvinnen til for mannen. Ikke omvendt. Menn skal ikke bruke hijab, men de har andre typer utrustning på knollen. Både inne katolisismen, i den vestlig kristendommen, i jødedommen, i hinduismen og i langt mindre, men mer primitive trosretninger har hodeplagg sagt noe om statusen til bæreren. Hijab er egentlig bare et lurvete tøyflak også, og skulle det vært status og verdighet bundet til dette plagget, ville det ha vært innvevd gulltråder og plagget ville hatt flotte symbolmønstre. Tenk på pavens flotte pryd; den kan etter sigende sveve av seg selv, noe som faktisk har bidratt til å holde mange paver oppreist, siden disse geriatrisk overbelastede personene i seg selv knapt er gangføre. Noe som også blir sett på som “undere”, det at de kan holde seg oppreiste. Kunne således vært kanonisert lenge før sin død, av praktiske grunner. På den andre siden av denne skalaen; den undertrykkende hijab’en kan i mange tilfelle fylles med blyplater for virkelig å trøkke bæreren ned, for kvinnfolk som er ”oppesen” , altså tror de er noe, de går lukt til helvete. Sannsynligvis…

Den siste biten; frykt. Ikke desto mindre har svært mange mannfolk inne de muslimske kretser dette å spille på; “går du ikke med dette plagget på hodet er du uren, vantro, vestlig, forledet av sataner og det som verre er, og du er ikke verdig å leve og vi kan drepe deg!” Mange muslimske menn lar seg ikke binde av verdslige lover og humanistiske leveregler. Det teller ikke. Det er imamene som bestemmer, for det er Allah som bestemmer over hva imamene skal si, og det er de som bestemmer hva koranen skal si.

Derfor er hijab påbudt.

Egentlig er det jo bare tull, men det er det ingen som vet.

I neste episode skal jeg behandle temaet niqab.

Og dernest slips.

‹

›